Hva er påslag på strøm, og hvor mye betyr det

Påslaget er det kraftleverandøren tjener på å selge deg strøm, lagt oppå innkjøpsprisen. Her er hva påslag og fastbeløp betyr, og hvordan du sammenligner avtaler uten å bli lurt av lokketilbud.

Hva påslag egentlig er

Påslaget er beløpet kraftleverandøren legger oppå innkjøpsprisen på strøm, og er i praksis fortjenesten deres per kilowattime. På en spotprisavtale kjøper leverandøren strøm til markedspris på kraftbørsen og selger den videre til deg med et påslag på toppen, gjerne oppgitt i øre per kWh. Et vanlig påslag ligger på noen få øre, men det finnes avtaler både med svært lavt og påfallende høyt påslag. Påslaget er den enkeltposten du lettest kan påvirke, for spotprisen selv er lik for alle i samme prisområde. To naboer med identisk forbruk kan derfor betale ulikt, utelukkende på grunn av forskjellig påslag. Nettopp derfor er påslaget det første tallet du bør sammenligne når du vurderer å bytte strømavtale.

Fastbeløp og andre faste kostnader

Påslaget forteller ikke hele historien, for de fleste avtaler har også et fast månedsbeløp. Dette betaler du uansett hvor lite strøm du bruker, ofte i størrelsesorden 0 til 49 kroner i måneden. For en husholdning med lavt forbruk kan et høyt fastbeløp veie tyngre enn selve påslaget, mens det for en enebolig med stort forbruk betyr mindre. Regn derfor alltid på totalen. Et grovt regnestykke er å gange påslaget med det årlige forbruket ditt i kWh og legge til fastbeløpet ganger tolv. En avtale med lavt påslag, men høyt fastbeløp, kan fort bli dyrere enn en med litt høyere påslag og ingen fast avgift. Se også opp for at enkelte tar gebyr for papirfaktura eller for at du ikke har avtalegiro.

Spotpris med påslag mot andre avtaletyper

Påslag brukes særlig på spotprisavtaler, som er den vanligste avtaletypen i Norge. Da følger prisen markedet time for time, og du betaler innkjøpspris pluss påslag. Fastprisavtaler har ikke et synlig påslag på samme måte, for da låser du en fast pris per kWh en periode, og leverandørens margin er bakt inn i den prisen. Variable avtaler, der leverandøren selv setter prisen og kan endre den med 14 dagers varsel, er som regel den dyreste og minst forutsigbare typen, og bør unngås. Når du sammenligner, må du derfor passe på at du sammenligner samme avtaletype. Et lavt påslag betyr lite hvis grunnprisen er en dyr variabel pris i stedet for ren spotpris.

Skjulte kostnader og lokketilbud

Lave påslag brukes ofte som lokkemat. Et vanlig triks er en introduksjonspris, for eksempel null i påslag de tre første månedene, som deretter stiger kraftig når bindingen eller oppmerksomheten din har gått ut. Andre avtaler markedsføres med lavt påslag, men henter inn margin gjennom høyt fastbeløp, gebyrer eller et påslag som justeres opp etter kort tid. Noen kobler også strømavtalen til et medlemskap eller en app med månedskostnad. Les alltid vilkårene for hva prisen blir etter en eventuell kampanjeperiode, om påslaget er garantert eller kan endres, og om det finnes bindingstid. En avtale uten bindingstid er en fordel, for da kan du bytte fritt hvis påslaget kryper oppover. Er tilbudet påfallende bedre enn alt annet, er det som regel en hake et sted.

Slik sammenligner du påslag riktig

Den tryggeste måten å sammenligne påslag på er å bruke Forbrukerrådets strømprisportal, som viser avtaler nøytralt og med totalkostnad. Der ser du både påslag, fastbeløp og eventuelle vilkår samlet, slik at du unngår å vurdere ett tall isolert. Fyll inn ditt eget prisområde og omtrentlige årsforbruk, så blir listen tilpasset din situasjon. Se etter avtaler merket som ren spotpris uten bindingstid og uten kampanjefeller. Unngå å inngå avtaler du blir oppringt om eller møter på stand, der presset er høyt og vilkårene sjelden er de beste. Når du har funnet en god avtale, tar selve byttet noen minutter, og den nye leverandøren ordner som regel oppsigelsen av den gamle for deg. Sett gjerne en påminnelse om å sjekke påslaget på nytt etter et år.

Hva et lavt påslag betyr i kroner

For å se hva påslaget faktisk betyr, kan det hjelpe å regne det om til kroner. En husholdning i enebolig bruker gjerne rundt 16 000 til 20 000 kWh i året. Et påslag som er 3 øre per kWh lavere, gir da en besparelse på om lag 480 til 600 kroner årlig, før moms. Forskjellen mellom et dårlig og et godt påslag kan altså være noen hundrelapper til drøyt tusen kroner i året for en vanlig bolig, avhengig av forbruk. Det er reelle penger, men det er verdt å ha proporsjonene klart for seg. Selve strømprisen og forbruket ditt betyr som regel langt mer for totalen enn påslaget alene. Jakt derfor på et lavt påslag, men bruk vel så mye energi på å redusere selve forbruket.

Kort oppsummert

Påslaget er kraftleverandørens fortjeneste per kWh, og sammen med fastbeløpet er det den delen av strømkostnaden du enklest kan forhandle vekk ved å bytte avtale. Vær like oppmerksom på fastbeløp, kampanjefeller og avtaletype som på selve påslaget, og regn alltid på totalen for ditt forbruk. Et lavt påslag sparer deg for noen hundrelapper i året, men husk at redusert forbruk ofte monner enda mer.

Skrevet av redaksjonen i Mestverdi