Hvor mye bør man ha i bufferkonto?
En bufferkonto er sparepengene som står klare når noe uventet skjer, og spørsmålet «bufferkonto, hvor mye?» har ikke ett fasitsvar. De vanligste tommelfingerreglene sier mellom 1 og 3 månedslønner, eller de faste utgiftene dine ganget med antall måneder du vil være trygg. Her går vi gjennom hvordan du finner ditt eget beløp, hva bufferen skal dekke, og hvorfor pengene bør stå på en høyrentekonto med fri tilgang.
Hva er en bufferkonto, og hva skal den dekke?
En bufferkonto er en egen konto med lett tilgjengelige penger du kun bruker når noe uforutsett dukker opp. Poenget er å slippe å ta opp dyr forbruksgjeld eller selge investeringer på et dårlig tidspunkt når livet byr på en regning du ikke planla. Typiske ting bufferen skal dekke er egenandel etter en skade, bilreparasjon, tannlege, en ødelagt vaskemaskin eller en periode med lavere inntekt. For mange er det viktigste at den dekker tapt inntekt, for eksempel ved sykdom, permittering eller oppsigelse, slik at du kan betale husleie, mat og faste regninger mens du finner en løsning. En bufferkonto er altså ikke sparing til ferie eller ny sofa. Det er en trygghet som gjør at et uhell forblir et uhell, ikke en økonomisk krise.
Tommelfingerreglene: 1 til 3 månedslønner
Den mest kjente regelen er å ha mellom 1 og 3 månedslønner stående. Har du en netto månedslønn på 35 000 kroner, tilsvarer det 35 000 til 105 000 kroner. En vanlig anbefaling for en enslig i fast jobb er rundt 1 til 2 månedslønner, mens en familie med barn, boliglån og bil ofte bør sikte mot 3 månedslønner eller mer. Hvor i intervallet du bør legge deg, avhenger av hvor forutsigbar økonomien din er. Pek mot den øvre enden hvis du har varierende inntekt, er selvstendig næringsdrivende, forsørger andre, eier bolig eller ikke har annen oppsparing å falle tilbake på. Er du ung, leier bolig, har trygg fast jobb og få forpliktelser, kan den nedre enden holde til å begynne med. Tommelfingerregelen er et greit utgangspunkt, men den treffer bedre når du tilpasser den til dine egne utgifter.
Regn ut ditt eget beløp med faste utgifter
En mer presis metode er å ta utgangspunkt i de faste utgiftene dine, ikke lønnen. Da regner du ut hva det faktisk koster å leve i en måned, og ganger med antall måneder du vil være trygg. Legg sammen husleie eller boliglån, strøm, mat, forsikringer, barnehage, mobil, internett, transport og andre regninger som løper uansett. Sett gjerne opp en enkel liste: Faste utgifter per måned: for eksempel 22 000 kroner. Antall måneder buffer: for eksempel 3. Anbefalt buffer: 22 000 × 3 = 66 000 kroner. Fordelen med denne metoden er at den tar høyde for at to personer med samme lønn kan ha helt ulike utgifter. Den som bor rimelig og har lav gjeld, trenger mindre buffer enn den som har høye faste kostnader. Mange velger 3 måneders faste utgifter som et konkret og oppnåelig mål.
Hvorfor bufferen bør stå på høyrentekonto med fri tilgang
En buffer må kunne brukes akkurat når du trenger den. Derfor bør pengene stå på en bankkonto med fri tilgang, uten bindingstid, ikke i aksjer eller fond, og ikke på en konto der du taper rente ved uttak. Aksjer kan ha falt i verdi nettopp den måneden du trenger pengene, og det er stikk i strid med hele hensikten. Samtidig er det ingen grunn til å la bufferen stå på en brukskonto til null rente. En høyrentekonto, ofte kalt sparekonto, gir deg rente samtidig som du beholder muligheten til å ta ut pengene raskt. Forskjellen mellom bankene kan være flere prosentpoeng i året, og over tid utgjør det tusenvis av kroner. Se på effektiv rente, om det finnes begrensninger på antall gebyrfrie uttak, og om innskuddet er dekket av innskuddsgarantien. Endelige vilkår og rentesats settes alltid av banken.
Slik bygger du opp bufferen steg for steg
De færreste har hele bufferen på plass med én gang, og det er helt greit. Det viktigste er å komme i gang. Start med et delmål, for eksempel 20 000 kroner, som dekker de vanligste uhellene. Opprett en egen sparekonto slik at bufferen ikke blandes med lønnskontoen, og sett opp en fast overføring rett etter lønning. Selv 1 000 til 2 000 kroner i måneden blir mye i løpet av et år. Får du skattepenger tilbake, en bonus eller en gave, kan du sende en del rett til bufferen. Når du når målet, kan du flytte den faste sparingen over til andre mål, som nedbetaling av gjeld eller langsiktig sparing i fond.
Vanlige feil med bufferkonto
En vanlig feil er å ha bufferen på samme konto som du bruker til daglig, for da forsvinner den gradvis inn i vanlig forbruk. En annen er å sette bufferpengene i fond eller aksjer for å «få dem til å jobbe», noe som gjør dem sårbare akkurat når du trenger dem. Mange har også for lite, eller har aldri satt seg et konkret mål. Uten et tall å sikte mot blir det lett med utsettelse. Til slutt glemmer noen å fylle opp bufferen igjen etter at de har brukt av den. En buffer er ferskvare, og bør bygges opp på nytt så snart økonomien tillater det.
Kort oppsummert
Det finnes ikke ett riktig svar på hvor mye du bør ha i bufferkonto, men de fleste er godt dekket med mellom 1 og 3 månedslønner, eller 3 måneders faste utgifter. Start med å regne ut hva som faktisk kreves for å dekke ditt liv en måned, og bygg deg oppover mot et konkret mål. Hold pengene på en høyrentekonto med fri tilgang, så de er der når du trenger dem. Det viktigste er ikke å treffe et perfekt tall, men å komme i gang og holde bufferen ved like.
Skrevet av redaksjonen i Mestverdi