Slik sparer du strøm om vinteren
Om vinteren stiger både forbruket og prisene, og effekttoppene dine kan løfte nettleia. Her er konkrete grep som kutter regningen, sortert etter hvor mye de faktisk monner.
De tre kostnadsdriverne du bør kjenne
For å spare smart om vinteren, hjelper det å vite at tre ting driver kostnaden. Det første er hvor mange kilowattimer du bruker totalt, som avgjør både kraftkjøpet og energileddet i nettleia. Det andre er når du bruker dem, siden spotprisen svinger time for time og ofte er høyest på morgenen og ettermiddagen. Det tredje er effekttoppene dine, altså hvor mye du bruker samtidig, som styrer kapasitetsleddet i nettleia. Et godt vintertiltak treffer helst flere av disse på én gang. Å senke innetemperaturen kutter for eksempel både antall kilowattimer og toppene, mens å flytte klesvasken til natten kutter både spotkostnad og effekttopp uten at du bruker mindre energi. Har du dette rammeverket i bakhodet, blir det lettere å prioritere de tiltakene som faktisk monner.
Oppvarming: temperatur og nattsenking
Oppvarming er den desidert største posten i norske hjem om vinteren, og derfor der potensialet er størst. En tommelfingerregel er at hver grad du senker innetemperaturen, kutter oppvarmingsbehovet med rundt fem prosent. Å gå fra 22 til 20 grader i oppholdsrom, og enda lavere i soverom og rom du sjelden bruker, monner derfor raskt. Nattsenking er et annet effektivt grep, der temperaturen settes ned mens du sover og opp igjen før du står opp, gjerne styrt automatisk med termostat eller smarte ovner. Lukk dører til rom du ikke varmer opp, og trekk for gardiner om kvelden for å holde på varmen. Unngå samtidig å skru varmen helt av i rom med fare for fukt og kulde, for det kan koste mer å varme opp igjen enn du sparer.
Varmtvann: den skjulte storforbrukeren
Oppvarming av vann er den skjulte storforbrukeren i mange hjem, og står gjerne for en femtedel av strømforbruket. Kortere dusjer er det enkleste grepet, og en sparedusj som blander inn luft kan halvere vannmengden uten at det merkes særlig. Vask klær på lavere temperatur, for det meste blir like rent på 40 grader som på 60, og kjør full maskin fremfor halvfull. Varmtvannsberederen kan gjerne stå på rundt 65 til 75 grader, som er varmt nok til å hindre bakterievekst, men uten unødig oppvarming. Skal du reise bort noen dager, kan du skru den ned, men ikke helt av av hensyn til legionella. Fordi varmtvann både bruker mange kilowattimer og kan skape effekttopper når berederen varmer opp, gir dette tiltaket effekt på flere deler av regningen samtidig.
Flytt forbruket til billige timer
Å flytte forbruk fra dyre til billige timer kutter ikke antall kilowattimer, men både spotkostnaden og effekttoppene. De dyreste timene er typisk morgenrushet rundt 07 til 09 og ettermiddagen rundt 16 til 19, når mange lager mat og er hjemme samtidig. Legg derfor elbillading, klesvask, oppvaskmaskin og annet som tåler å vente til kvelden eller natten. Unngå å kjøre flere store apparater i samme time, for det er akkurat slike samtidige topper som løfter deg opp i et dyrere kapasitetstrinn. Har du app fra strømleverandøren, kan du se prisene for morgendagen og planlegge deretter. Smart lading og tidsstyrte stikkontakter kan gjøre dette automatisk. Dette er blant de mest lønnsomme grepene om vinteren, nettopp fordi det treffer to av de tre kostnadsdriverne uten at du trenger å bruke mindre strøm.
Tetting, isolasjon og små grep
Mange små tiltak gir til sammen en merkbar effekt. Tett trekk rundt vinduer og dører med tetningslister der det trekker inn kald luft. Bytt til LED-pærer, som bruker en brøkdel av strømmen til gamle glødepærer. Skru helt av apparater som ellers står i hvilemodus, for TV, spillkonsoll, lader og dekoder trekker strøm døgnet rundt. Sørg for at kjøleskap og fryser har riktig temperatur, rundt fire grader i kjøleskap og minus 18 i fryser, og at de ikke står inntil ovn eller i varmt rom. Rens støv fra baksiden av kjøl og frys, og fra filteret på en eventuell varmepumpe, slik at de jobber effektivt. Ingen av disse grepene revolusjonerer regningen alene, men til sammen kan de kutte flere hundre kilowattimer i året, med minimal innsats etter at de først er gjort.
Varmepumpe og større tiltak: lønner det seg?
Større investeringer kan lønne seg om du bor i huset lenge. En varmepumpe av typen luft til luft gir gjerne to til tre ganger så mye varme som strømmen den bruker, og kan i en enebolig kutte oppvarmingskostnaden merkbart, ofte med flere tusen kroner i året. Nedbetalingstiden avhenger av forbruk og strømpris, men er for mange i størrelsesorden noen få år. Etterisolering av loft og bytte til vinduer med bedre isolasjon monner også, men har lengre nedbetalingstid og bør vurderes opp mot annen oppussing. Enova gir i noen tilfeller støtte til energitiltak, så sjekk hva som gjelder før du bestiller. Regn alltid på både kostnad og forventet besparelse før du investerer, og prioriter de rimelige atferdsgrepene først, for de koster ingenting og virker med en gang.
Kort oppsummert
Vinterens strømregning styres av hvor mye du bruker, når du bruker det, og hvor mye du bruker samtidig. Start med de gratis grepene, senk temperaturen noen grader, ta kortere dusjer og flytt de tunge apparatene til kvelden og natten, for de virker umiddelbart. Vurder deretter større tiltak som varmepumpe hvis du blir boende. Til sammen kan grepene kutte tusenlapper i året, uten at komforten trenger å bli særlig dårligere.
Skrevet av redaksjonen i Mestverdi